Retten til et trygt og godt læringsmiljø

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. For at du skal trives og lære er det viktig at du har det godt på skolen. Det å gå på skolen skal være en positiv opplevelse.

Du har rett til et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Retten innebærer at du ikke skal bli krenket på skolen. Dette betyr at du ikke skal bli mobbet eller plaget, at du skal trives med læringssituasjonen og i klassemiljøet, at du skal føle deg inkludert og ikke bli diskriminert. Du skal ikke bli krenket av hverken medelever eller voksne på skolen. Dersom du ikke har det bra på skolen skal du få hjelp fra de voksne. Dette er en rettighet du har.

Retten til et trygt og godt skolemiljø gjelder også på veien til og fra skolen. Du har rett på hjelp fra skolen også hvis krenkelsene, som for eksempel mobbingen eller plagingen, skjer på skoleveien.

I opplæringsloven kapittel 9A står det at du og de andre elevene skal ha det trygt og godt på skolen. Retten til å ha det trygt og godt gjelder alt som er skjer i skolens regi, for eksempel skoleturer, leksehjelpordninger og SFO.

Din egen opplevelse av miljøet

Du vet best hvordan du har det på skolen. Verken rektor, lærere, foreldre eller andre elever kan vite dette bedre enn deg. Hvis du opplever at du ikke har det bra på skolen, har skolen plikt til å ta dette på alvor.

Grunnene til at man ikke har det bra på skolen er mange. Noen blir mobbet, andre har få venner og føler seg ensomme.  Det er ikke noe krav om at du blir mobbet for at du skal få hjelp. Det er nok at du ikke har det bra. Skolen skal hjelpe deg uansett hva grunnen er til at du ikke har det bra.

Hva skal skolen gjøre?

  • Følge med
    Alle som jobber på skolen din har en plikt til å følge med på om du har det trygt og godt på skolen. Det er ikke bare læreren som skal følge med, men også andre som jobber på skolen. Dette betyr at blant annet helsesøster, ansatte i administrasjonen, vaktmester og assistenter skal følge med på hvordan du har det.
  • Gripe inn
    Skolen skal ha nulltoleranse mot mobbing, vold, diskriminering og trakassering, men også mot mindre alvorlige krenkelser og hendelser. Dersom de ansatte ser at du eller noen andre blir krenket, plaget eller mobbet, skal den ansatte gripe inn og stoppe situasjonen. Den ansatte skal gripe inn med en gang dersom det er mulig uten at situasjonen blir farlig for den ansatte.
  • Varsle rektor
    Alle som jobber på skolen, skal varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at du ikke har et trygt og godt skolemiljø. Det skal ikke mye til for at de ansatte skal varsle rektor. Rektor har plikt til å ta alle varsler på alvor.
  • Undersøke
    Ved mistanke om eller kjennskap til at du ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen undersøke hva som har skjedd. Skolen plikter å undersøke saken så fort som mulig. Undersøkelsene skal prøve å finne bakgrunnen for at du ikke har det bra på skolen og forhold rundt deg som påvirker hvordan du har det.
  • Tiltak
    Hvis du varsler om at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen sette inn tiltak for at du skal ha det bra på skolen. Det samme gjelder dersom skolen gjennom undersøkelser kommer frem til at du ikke har det trygt og godt. Det er rektor som har ansvaret for å sette inn tiltak for at du får det bra på skolen.

Eksempler på tiltak
Det finnes mange ulike tiltak man kan iverksette for å bedre din situasjon. Et tiltak kan være å skape gode relasjoner mellom elever, lærere og foreldre. Et annet tiltak kan være å endre klassemiljøet. Dette kan gjøres ved klassen er flinkere til å ha sosiale aktiviteter sammen, skape et miljø hvor elevene har omsorg for hverandre og ved å ha gode regler i klassen. Et annet tiltak skolen kan sette inn er å ha flere lærere tilstede, både i timene og i friminuttene. Det er også mulig å opprette støttegrupper for elever som ikke har det bra på skolen.

Tiltaksplan
Skolen skal lage plan med tiltakene som skal gjennomføres. I planen skal det stå:

  1. Hvilket problem tiltakene skal løse.
  2. Hvilke tiltak skolen har planlagt.
  3. Når tiltakene skal gjennomføres.
  4. Hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene.
  5. Når tiltakene skal evalueres.

Planen skal være skriftlig og skolen må dokumentere hva som skjer i saken og hvordan tiltakene gjennomføres.

Skolens plikt til å gjøre noe gjelder helt til du opplever at det er trygt og godt å være på skolen. Det er din egen opplevelse av miljøet som er avgjørende.

Rett til å bli hørt
Alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt. Det skal også tas hensyn til hva som er barnets beste. Dette står i FNs barnekonvensjon artikkel 3 og 12. Barnekonvensjonen er en avtale mellom nesten alle land i verden. I barnekonvensjonen står det hvordan barn skal og bør ha det.

Skolen skal sørge for at du blir hørt, og at meningen din blir tatt hensyn til. Hva som er best for deg, skal være et grunnleggende hensyn i skolen sitt arbeid. Når skolen skal finne frem til hvilke tiltak som skal iverksettes er det viktig at den vurderer hva som best for deg.

Hva skjer hvis du fortsatt ikke får det bra?
Klage til fylkesmannen
Hvis skolen ikke gjør nok for at du skal få et trygt og godt skolemiljø, kan du eller foreldrene dine melde saken til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal passe på at skolen følger lover som bestemmer at du skal ha det bra.

For å ta kontakt med fylkesmannen må du:

  1. Ha tatt opp saken med rektor på skolen.
  2. Det må ha gått minst fem hverdager fra du tok opp saken med skolen.
  3. Saken må handle om den skolen du går på nå.

Dersom Fylkesmannen mener at skolen ikke har gjort det de skal for at du skal ha det bra på skolen, kan Fylkesmannen bestemme hva kommunen (og skolen) skal gjøre i saken slik at du får et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannen skal også sørge for at du blir hørt, og legge vekt på hva som er best for deg.

Klage til Utdanningsdirektoratet
Dersom du er uenig i Fylkesmannens vedtak, kan du klage til Utdanningsdirektoratet. Du må da sende klagen til Fylkesmannen. Fylkesmannen vil vurdere klagen på nytt, og deretter sende klagen til Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet vil gå gjennom saken, vurdere klagen og eventuelt bestemme hva som bør gjøres videre.