Helt fra vi er små behandler samfunnet oss ofte annerledes om vi er gutt eller jente. Et vanlig fenomen: du blir kledd i rosa eller blått, sendt på ballett eller fotballtrening, og får Barbie eller lekebil. Andre har sterke forventninger til hvordan du skal kle deg, til oppførselen din og interessene dine, til hvem du skal leke med og forelske deg i. Se for deg at du ikke passer inn i noen av disse forventningene. Se for deg at du er ‘født i feil kropp’. Omverden behandler deg som gutt, mens alt du vil er å bli anerkjent som jente – og ha mulighet til å være deg selv. Barnas Jurist har hatt flere saker om dette.

Vi har bistått flere jenter som ikke får lov til å være selg selv. De har ønsket å opereres sånn at kroppene deres i større grad reflekterer hvem de er, såkalt kjønnsbekreftende operasjon. Å føle seg fanget i feil kropp er en enorm påkjenning. Én klient kom til Barnas jurist, bekymret for at hun ikke ville kunne opereres fordi hun ikke var norsk statsborger. Dette hadde hun fått beskjed om fra sykehuset. Hun var også redd for at hennes midlertidige oppholdstillatelse kunne tilbakekalles om hun gjennomgikk operasjonen – fordi myndighetene kunne ment hun ikke lenger hadde et legitimt beskyttelsesbehov. Frivillig Marte undersøkte sykehusets uttalelse og det relevante lovverket, noe klienten ikke hadde forutsetninger for å gjøre selv. Marte konkluderte med at statsborgerskap ikke var et krav for å gjennomgå operasjonen. Videre fant Marte ut at en operasjon ikke ville være grunnlag for å tilbakekalle statsborgerskapet i dette tilfellet. Klienten fikk lettet en stor bør fra sine skuldre. Hun trengte ikke lenger engste seg for at statsborgerskap og den midlertidige oppholdstillatelsen skulle hindre hennes drøm om å få være seg selv fullt og helt.

Marte har også bistått en klient som hadde fått avslag på kjønnsbekreftende behandling for andre gang. Sykehusets begrunnelse var at klientenes psyke var for ustabil. Klienten kjente seg ikke igjen i dette og engasjerte Barnas Jurist for å bistå med klage til Fylkesmannen. Marte innhentet informasjon fra sykehus og psykolog. Hun undersøkte de relevante rettskildene, og gikk i dialog med flere aktører. Marte argumenterte for at klienten burde få behandling. I disse sakene er imidlertid sykehusets rom for skjønnsutøvelse stort og Fylkesmannen fant ikke grunn til å gå videre med klagen.

Vi er kjent med flere eksempler på mennesker som gjentatte ganger får avslag på kjønnsbekreftende behandling. Ofte har de en vanskelig bakgrunn og psykiske utfordringer som naturlig følge. Mange av dem må en anta vil leve med psykiske utfordringer resten av livet. For dem innebærer sykehusets praksis at de aldri får oppleve å leve i «riktig kropp». Pasient- og brukerombudet har i likhet med Barnas Jurist sendt flere klager ved avslag på operasjon i slike tilfeller. Deres erfaringer sammenfaller med våre. Vi ser at helsevesenets praksis oppleves som svært utfordrende for mange sårbare mennesker.